I Unchained Melody bruker Mette Ingvartsen kjærlighetssanger fra ulike tidsepoker som et musikalsk anker for koreografien.
Bevegelsene følger vannets logikk: krusninger sprer seg mellom danserne, understrømmer trekker dem i nye retninger eller inn i en virvel før roen vender tilbake og overflaten stilner.

Danserne synger mens de beveger seg, en fysisk praksis som setter pusten i spill: stemmen forskyves, tonen brister. Ingvartsen arbeider bevisst med sterke emosjonelle affekter, og i møtet mellom sang, følelse og dans navigerer utøverne et stadig skiftende følelsesmessig farvann.

For Ingvartsen er kjærlighet mer enn en følelse; den er en sosial og politisk kraft som kan slipe ned det som er hardt eller løse opp det som en gang virket fastlåst. Unchained Melody er en forestilling der sang, stemninger og bevegelse glir over i hverandre som bølgene på havet.

Forestillingen hadde urpremiere under Festspillene i Bergen 28. mai, før Oslopremiere under Ultima Oslo Contemporary Music Festival på Dansens Hus.