<a href="https://communication.markethype.io/signup-forms/68230723d24391157486bb8b">Meld deg på vårt nyhetsbrev som går i dybden</a>

Presse

Kjøpsbetingelser

Personvernerklæring

Tilgjengelighet

Miljøfyrtårn

Program

Besøk

For kunstnere

Om Dansens Hus

Tidligere forestillinger

Dansenett Norge

Artikler

Leie Dansens Hus?

Video

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0538

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0541

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0608

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0703

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0754

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0546

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0708

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0551

Copia de Alice Brazzit White Rhino 0732

Skjermbilde 2022 05 19 kl 13 16 36

Gaston Core skriver om forestillingen: Da New York Times reporteren Sam Anderson hørte om dødsfallet til den siste hvite neshornhannen reiste han til Kenya for å tilbringe en uke sammen med de to siste overlevende i denne rasen: to hunner som er mor og datter. De nærmer seg begge en total utryddelse. Når de dør er deres rase totalt og uopprettelig utryddet. Anderson beskriver dagliglivet til Fatu og Najin som helt uanfektet av deres skjebne, lever fredfylt under solen i reservatet hvor de er beskyttet fra jegere til de dør. Det skapes et bilde av livet for livets egen skyld, siden den eneste funksjonen disse dyrene har er å leve, som en påminnelse om en rase som tilhører fortiden. Jeg ser på disse enorme pattedyrene som ekstremt sårbare skapninger. Deres kropper er like uerstattelige som de mest verdifulle gjenstander i et museum. Når vi vet at det hvite neshornet står foran en total utryddelse er det ikke lenger et dyr vi kan se på safari, men en skapning som konfronterer oss med vår egen, menneskelige skjebne. Det faktum at de fremdeles eksisterer og tar plass på jorden gjør dem til et symbol på hele sin rase, på samme måte som et menneske på scenen kan være et symbol for hele menneskeheten.
I tillegg til å jobbe med det truende og muligheten til samtidig å finne en fred midt i verdens kaos, ville jeg jobbe med en helt spesiell danseteknikk som åpner for lek med spesifikke dynamiske kvaliteter, slik at den gjenkjennelige formen endres. Jeg ville gå på jakt etter nye estetiske bevegelsesmønstre. Urbane dansestiler var det jeg ville fordype meg i. Jeg møtte Oulouy, og vi tok hans urbane dansestiler som et utgangspunkt: hip hop, krump, finger tutting og dans med afrikansk innflytelse, som for eksempel coupé-décalé. Jeg forsøker gjennom undersøkelser og transformasjon av disse dansestilene å skape et bilde av et menneske som danser fordi – som Valéry (Paul Valéry 1871-1945, fransk poet, essayist og filosof red. arm.) uttrykker det – «vi har mer energi enn vi trenger». Slik blir dansen et overflødig overskudd, en feiring løsrevet fra livet. En utmattende dans. En dans for finalen, for kanskje er det ikke mer å gjøre. Gaston Core har jobbet og studert i skjæringspunktet dans og teater. Han er opprinnelig fra Argentina (Buenos Aires), men har i siden 2001 bodd i Europa. Denne forestillingen er første del av et todelt prosjekt som er en solo utviklet i samarbeid med danseren Oulouy, som har spesialisert seg på afrikanske, urbane dansestiler. Andre del er forestillingen Chorus, der han samarbeider med 12 kathakdansere. Forestillingen var én av 20 forestillinger plukket ut til å bli vist for et stort publikum gjennom Aerowaves 2022 - Dance Across Europe. Aerowaves er en europeisk plattform for å fremme nye, unge dansekunstnere.
9/9 og 10/9 vises forestillingen vises samme kveld som <a href="https://www.dansenshus.com/forestillinger/double-bill">Hannes/Robertson.</a> Få 50% rabatt ved å kjøpe billett til begge visningene.

Aerowaves Logo Trans Liten

Ny EU Skal brukes

The Very Last Northern White Rhino