Jazz Ain´t Nothing but Soul er en rytmisk raus forestilling med levende musikk, sang og dans. Dansernes bevegelser er i sentrum og bestemmer intonasjon, takt og er rytmisk protagonist gjennom hele forestillingen. Sangen og musikken, spiller og tar utgangspunkt i den bevegende kroppens valg og fysiske besjeling.

Tabanka benytter seg her av et danserisk kroppsspråk med røtter i afrikanske og karibiske bevegelsestradisjoner. I karibiske dansetradisjoner (blant annet Voudun og Orisha praksiser) regnes den fysiske kroppen som noe så fantastisk at selv gudene ønsker å låne dem. Stegene i Salsa, Reggae, Merengue, Rumba, m.m har alle utgangspunkt i gudenes rytmiske steg. Med dette ydmyke utgangspunktet boltrer Tabanka seg i de rytmiske bevegelsenes gleder og smerter.

Tabanka og forestillingens kunstneriske tradisjon er å spore tilbake til Amerikas og Karibias tradisjoner for å «change the air», som betyr at amerikanske og afro-karibiske folkemengder brukte sang og dans for å stoppe voldelige, segregerende og rasistiske hendelser. I arbeidet mot segregering i Amerika satte afro-amerikanere, karibere og latinxere seg ned på hvite kafeer. Der bestilte de kaffe, for så å bli banket opp i timevis, i et brutalt forsøk på å holde verden rasesegregert. De kaffebestillende menneskerettighetsforkjemperne sang mens dette foregikk i protest, og som en påminnelse om de brutaliserte kroppenes iboende sjel. De var ikke menneskeløse objekter.

Forestillingen vises på Rommen Scene på Stovner.