I Gjenstand og fortvilelse undersøker Ingun Bjørnsgaard menneskelig feilbarlighet, i nært samarbeid med danserne Catharina Vehre Gresslien, Edith Strand Askeland og Ludvig Daae, og komponist og musiker Jan Martin Smørdal.

Famlende forsøk på korrekt oppførsel i gjenkjennbare sosiale situasjoner blir gjenstand for sårbarhet og skyld i Ingun Bjørnsgaards nye forestilling.

Mot et bakteppe av vag kollektiv bekymring strever tre skikkelser med følelsen av feil som bør rettes, og selvkritikken som lett kan ta overhånd. 

Med referanser blant annet til Skikk og bruk (J.W. Cappelens Forlag, 1960) og filmatiske forelegg, utforsker forestillingen den fine linjen for aksepterte måter å bevege seg på, og ubehaget som truer. 

I den metodiske utviklingen av Gjenstand og fortvilelse fragmenteres og abstraheres tematiske studier av det sosiale gjennom Ingun Bjørnsgaards koreografiske signatur og bevegelsesstrukturer, hvor ukoordinert form og motsatser er sentralt i komposisjonen.

Utøverne havner i bruddstykker av situasjoner der de prøver å lytte til den andre og gjøre så godt de kan. Mens de ofte har nok med sine egne utfordringer, avventer de også løsninger utenfor seg selv. Maskuline og feminine kvaliteter fordeles ulikt mellom skikkelsene, og underliggende, primale krefter blir desto mer synlige i forsøkene på kontroll.